Da jeg var på jentelaget sov jeg over hos venninnen min. Utpå natten bikket jeg over i sengen jeg var tildeld og snorket sikkert høylydt for meg selv.
Uansett. Om morgenen våknet jeg litt ør i hodet muligens, men blid og fornøyd, kikket meg litt rundt på dette rommet som tillhører datteren til min venninne. Klokken var jo selvfølgelig alt for tidlig til å TENKE på å stå opp! Og plutselig, rett over meg fikk jeg øye på noe... Noe som fikk meg til å sett meg opp og våkne skikkelig... For der over meg hang et bilde jeg gjenkjente...
En håndmalt flis som jeg måtte ta ned fra veggen og titte bak. Jo, der sto det E. K. L. med sirlige bokstaver. Jeg ble så glad! E. K. L. Står for
Else Køhl Larsen, og dette var min grandtante! Hun hadde ingen barn selv, så hun var liksom også en bestemor for meg og mine brødre. Hun elsket å male og hadde alltid et håndarbeide hun drev med. Denne flisen fikk venninnen min av meg for noen år tilbake, og jeg hadde glemt den helt.
SÅ KOSELIG AT DEN FORTSATT GIR GLEDE FOR ET BARN! Herlig!
Heisann :-))
SvarSlettÅ så gøy å se det igjen da :-) Tenker du ble overrasket ja.
Idag har vi også deilig vårvær så nå skal jeg komme meg ut og bare nyte :-)
Har invitert minsten på middag og regner med han takker ja, hehe..pleier ikke si nei til mors kjøttkaker den gutten der nei ;-)
Ha en flott dag og klem fra meg
For en koselig og rørende historie ♥
SvarSlettMen så var den jo veldig søt også , da.
Ha en riktig god dag.
Klem fra Ingunn :)
Hei på deg Ida,
SvarSlettSå koselig å oppdage at den flotte malte flisen gir glede, samt at gaven som faktisk var fra deg fremdeles henger fremme:)) Jeg husker for mange år siden at det var populært å male på fliser. Mange fikk malt fliser som de brukte som velkomsthilsen på dørene, i allefall rundt omkring her på disse kantene. Mormor malte en flis som hun brukte som varmeavlaster på bordet. Der ble ofte kaffekjelen satt på. Hun malte påskekyllinger og sprukne egg husker jeg. Mimre mimre;-))
Kos og klem fra meg