Viser innlegg med etiketten Livets alvor. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Livets alvor. Vis alle innlegg

mandag 12. september 2011

Husk å stemme!!!


 Regner med at absolutt ALLE i Norges land trosser regn, vind og blåst, og kommer seg til en valgurne med stemmesedlen sin.. Dette er tross alt vår BORGERPLIKT, og ikke minst vår BORGERRETT!

Og jammen er vi heldige som har et så godt, fritt land der vår egen lille stemme i valget faktisk har en betydning... Liker det jeg!!  

Stolt over å være norsk :-) 

SÅ GODT VALG ALLE SAMMEN!!!! 
 Klem fra Ida 

mandag 28. mars 2011

Min lille hemmlighet...

Har jeg en liten hemmelighet? JA...
Vil jeg dele den?...mmm.. JA...
Vet jeg da et det ikke lengre er noe HEMMELIHET?... JA!

Men dette er egentlig litt KULT, og har noe med andre blogger å gjøre...
Så her er det:
Jeg har funnet den beste måten å gå ned litt i vekt på... ("Drittkjedelig tema" tenker du vel egentlig nå..)! Men det som er FIIINT er at jeg har ikke gjort annet enn å spise noe jeg syns er kjempe digg!!!

Det morsomme er at det jeg spiser er faktisk de supergode knekkebrødene jeg fikk oppskriften på her på nettet. Hos "Hverdagslivet" var det oppskrift på knekkebrødene til Trine Grong, og det eneste jeg har gjort er å bytte ut 2 dl. av de 4 dl. Havregrynene som er i oppskriften med ca 2 dl Kruskakli.


Nå baker jeg knekkebrød to ganger i uken, og har på under 2 måneder gått ned ca 2 kilo uten å egentlig ha gjort noe for det... Jeg tror fullt og fast at de knekkebrødene er årsaken:-) Jeg har nesten ikke rørt en brødskive på denne tiden, knekkebrødene dekker skikkelig det behovet, og er mettende og digge som bare det.

Så dette var månedens kjedeligste tema, dere! Slanking! Så nok om det... Ikke spesielt spennende eller viktig egentlig, syntes bare det var litt gøy å dele denne lille hemmeligheten, som nå ikke er noen hemmelighet lengre... Ha en fin dag!

fredag 11. mars 2011

Tanker til Japan...

Våknet opp til nyheter utenom det vanlige i dag... Jordskjelvet på 8,9 og tsunami i Japan! Dette er jo helt ekstremt, men muligens har man lært noe siden sist når det gjelder varsling til andre steder... Får håpe det ihvertfall! Broren min og svigerinnen min reiste til Filippinene i går... For sikkerhets skyld har jeg sendt dem en melding... (Prøvde å ringe også, men telefonene var avslått.)

Det er godt at japanerne har tatt følger av at de bor i jordskjelvutsatte områder og bygget jordskjelvsikre hus. Ser på nyhetene at mange av husene står, på tross av skjelv og vannmasser! Men stakkars de menneskene som befinner seg mitt oppi det infernoet av vann, søppel og flammer som vises på alle nyhetskanaler nå!

 Krysser fingrene for dette arbeidsomme folket, som bor så altfor trangt i et jordskjelvutsatt område.

Nei, nå skal jeg lage KNEKKEBRØD. 

PS. Nå har jeg forresten hørt fra bror og svigerinne, de er akkurat framme og skal passe seg:-)

tirsdag 8. mars 2011

8 mars, mars, mars..

Er ikke en toggjenger... Men det er jo fint at våre mødere har kjempet for like rettigheter for menn og kvinner. Syns bare det er litt gammeldags nå liksom... og for å være ærlig...

JEG SAVNER HJEMMEMAMMAEN!

Det som før var verdifull tid sammen med mamma, søsken og nabobarn, i utelek og utforsking, har blitt til en tilværelse i en institusjon som skal, på en pedagogisk riktig måte, sette deg i lek og aktivitet. Dette sett fra et barns side... (som selvfølgelig ikke vet at det fins en bedre tilværelse).
Jeg spør meg om det virkelig er verdt å kjempe så hardt for barnehageplass til alle... Burde vi kanskje ikke heller se litt tilbake og gjenoppdage verdien av hjemmearbeidende foreldre?
Gjerne en far istede! Uansett, er nå min, helt egene, private mening at barn har det best hjemme, men det fordrer at det er andre barn rundt som de kan leke med... og hvis de andre er i barnehagen blir det jo litt trist...
Men herregud! Jeg har jo ikke småbarn, så hva hyler jeg om? Blir bare minnet litt på disse meningene i dag, på kvinnedagen, liksom:-) 

Nei, gratulerer med dagen, og glem likestilling, si heller: ja til LIKEVERD!

fredag 7. januar 2011

Smittet tilslutt....

Forkjølelsen river i frostkroppen... 
Nesa svir av nysetrang...
Øynene fylles av tårer etter nysene som eksploderer eller ikke vi ut...
Ørene er pottetette...
Halsen klør og klør, så det eneste som er godt å spise er knekkebrød(!)....
Natten gjennomleves med lommetørkler, host og hark... 

Jeg har det vel egentlig akkurat som halve Norge har det, eller har hatt det nå...

Men ellers har jeg det bra!!! :-)

onsdag 29. desember 2010

Atsjoooo.... Snufs.... Atsjoooo.... Snufs.... Atsjooo.... sn..

Himmel og hav som jeg nyser... Startet på julaften med en runde med rennende nese og masse nys, som ikke går over! Har liksom satt seg i nesen! Men det mest mistenkelige er at da andre juledag kom, og min sønn foreslo for meg å teste antihistaminer, og nysene og renne-nesen forsvant... ja da lurer jeg... Har jeg blitt allergisk tro???

Og i såfall mot hva?

Misstanken retter seg desverre mot juletreet??!!

Så synd i så fall!!! 

Jaja, da får jeg heretter nyse meg igjennom julen, og knaske allergipiller. For et plasttre kommer ikke over denne dørstokken!!!

Men det blir godt på alle måter å få juletreet ut den første nyttårsdag:-) Mest fordi da kan det nye året komme uten fjordårets julerester. Planer er allerede lagt for nye reiser ut i verden, og besøk til og av familie og venner.

Jobben min skal gi nye utfordringer og nye bekjente. Jeg gleder meg som du ser veldig til fremtiden!

Jepp! Ha en fin dag!

onsdag 24. november 2010

Er kanske ikke tiden for det lengre men....

...her er uansett et tips mot fruktfluer jeg har jeg lyst til å dele:

* Hell litt rødvin i en litt dyp skål
* ta et par dråper Zalo oppi
* Sett skålen på kjøkkebenken, eller der plagen er stor
* La den stå i noen dager og legg merke til alle fluene som drukner

     FERDIG! :-D

Det som skjer er at Zaloen ødelegger overflatespenningen på rødvinen, og når da fruktfluene kommer for å smake på godsakene, ja, så drukner de. Vanligvis greier de seg greit når de skal drikke litt pga nettopp overflatespenningen. Syns fruktfluer, også kalt bananfluer, er noe herk. De er veldig glad i allt som smaker av frukt, og formerer seg og bøttevis om de får muligheten...

onsdag 17. november 2010

Rufsen...

Da jeg var nedover hadde jeg noen timer å slå ihjel alene og bestemte meg for å gå en tur... Er ikke helt kjent i området, så fant ut at jeg fikk gå en tur der jeg hadde gått en gang for ti år siden... Så da gikk jeg da! Tok med meg "ny-kameraet" og langet ut. Så noen hester som jeg knipset og kostet videre....

Med ett var det en liten hund som sto et stykke foran meg... En liten, rufsete tass med den langhårede vinterpelsen hengende i laser under magen. Den stirret på meg med løftet hode, og en hale, som så ut som en støvkost, strittende i været.
Jeg ble litt usikker og bestemte meg for å be den gå hjem, så det gjorde jeg: "Gå hjem!" sa jeg mens jeg pekte ut mot en innkjørsel jeg regnet med at den kom fra.

Hunden tittet litt til på meg før den snudde seg og lusket inn mot veikanten og jeg gikk forbi. Et halvt minutt etter hørte jeg det tuslet bak meg, og dermed hadde jeg en tur-kamerat... "Rufsen" var med meg på tur og fulgte etter meg akkurat som han tilhørte meg.

Stakkars, han var så rufsete og sikkert full av lopper, at jeg fikk meg ikke til å klappe ham, men det virket ikke som han ville ha kos, bare litt selskap.

Rufsen var foran meg og bak meg, han ruslet ved siden av meg og etter en stund løp han av gårde og jeg så ham ikke på en stund før jeg passerte et ubebodd hus i skogen. Der satt Rufsen å ventet på meg, lykkelig over å se meg igjen! Han løp videre foran meg helt til jeg skulle snu, da ropte jeg på ham en gang før jeg snudde. Han kom fykende rett forbi meg og ble med tilbake også. Helt til halveis tilbake gjennom skogen. Da stoppet han og så etter meg. Jeg gikk videre og han ble igjen.

Hadde jeg bare kunnet gjøre noe for ham. Ønsket at jeg kunne et ord fransk, og kunne tilkalle dyrebeskyttelsen de sikkert må ha der også. Jeg så at det var et halsbånd et sted inne i all pelsen, og jeg håper noen forbarmer seg litt over ham... Trøster meg med at han så ikke underernært ut, men stakkar`n hadde fortjent et bedre liv.

Tok det opp med moren min, og hun fortalte at det er mange hunder i Frankrike som deler hans skjebne. Syns det er så leit at enkelte mennesker ikke har respekt for dyrene sine... Heldigvis er det ikke så ille her hjemme.

onsdag 27. oktober 2010

Kamera til besvær...

Rart hvordan et kamera har innvirkning på blogg-gleden... Jeg kjøpte meg nytt kamera etter sommerferien og er desverre ikke helt fornøyd med det. Det er et Canon IXUS 210 med 14,1 mega pixler og 5x zoom. Skulle tro det var et godt kompaktkamera! De bildene jeg tar ser jo fine ut på den lille skjermen på kamera, men med en gang jeg får dem inn på dataen min blir de liksom helt... PLATTE!! Ser at de ikke er helt så skarpe som de skulle vært og fargene er litt kalde... Blir til at jeg sitter og korrigerer det jeg kan etter å ha lagt dem inn... Skulle gjerne bare fortsatt med mitt gamle kamera, men det har jeg gitt bort.

Vet ikke helt, men mulig jeg må kjøpe meg et nytt kamera... igjen. Ergelig, men hva gjør man???

tirsdag 5. oktober 2010

Til minne...

Til minne om en grepa dame vil jeg her legge inn en oppskrift jeg fikk fra henne...

Italiensk salat à là Bitten

Revet kål og gulrot
strimlet purre
kokt skinke i stimler
litt hakket sylteagurk
Mest majones og litt rømme
salt og pepper

Blandes og nytes!
Velbekomme og takk:-)

fredag 6. august 2010

USA turen er over...

Dette har vært en hektisk, men fantastisk sommer. Var tre uker i USA! "Gjorde USA" for å si det sånn.. Først fly vi til Denver, Colorado hvor vi ble møtt av Tornado-warning og hagl på størrelse med golfballer! Digger vær, og dette var jo helt rått!
Dagen etter fløy vi til San Francisco i California.. Det var en flott by med Golden Gate Bridge som vi som alle syklet over. Alcatraz ble besøkt, der var stemningen spesiell... Tankene gikk til filmer vi har sett med Clinter'n i den ene og Sean Connery i den andre.. og ikke minst... de stakkarene/forbryterne som faktisk MÅTTE BO på denne ugjestemilde øya... Den rå, kalde vinden pep i ørene dine konstant, og San Francisco lå så nær dog så fjern og lokket... Med sin vakre skyline og lyden av mennesker som nådde fram til øya på nyttårsaften... Huff... Kan ikke ha vært lett...
Etter fire netter i "Kald Francisco" som jeg liker å kalle det (med sine ca 15grader), leide vi en sprek liten sak som sparket godt fra seg... En rød Mustang Cab 2011-modell med 4,5 liter bensin motor. Selvfølgelig var det mannen min som grein seg til den, men jeg må innrømme at jeg ble rimelig frelst selv! Liker at det går unna, for å si det sånn!!


Vi besøkte min brevvennine (gjennom hele livet mitt) i Napa Vally, kjempekoselig! Julianne har fått brystkreft med spredning og kjemper nå en kamp mot dette. (Hun har en blogg jeg følger, titt gjerne innom den, link på siden min!)Vi overnattet der før vi satt nesen mot Yosemite-park inne i landet.
Fra parken kjørte vi ut til havet igjen, og kystlinjen ned til Santa Barbara og Los Angeles. Vanvittig nydelig kystlinje!!!!! Måtte stoppe hele tiden for nye bilder!!!

I Los Angeles leverte vi bilen (snufs!) og tok flyet inn til Las Vegas. Fra en kald kyst kom det litt brått på oss en varme vi ikke akkurat er bortskjemt med her hjemme... Ørkentemperatur på ca 45 grader!!! Litt sjokk, men vi digget oss ved bassenget og jeg spillte bort 20 dollar...

Etter tre netter der ble vi klare for å dra videre... Dette var ikke en tur for gamlehjemmet... Vi leide en ny bil og dro via Hoover-dammen over til Arizonas ørken. Besøkte Grand Canyons West-rim og South-rim. Vi kjørte en bit av gamle historiske "ROUTE 66". Vi ble overrasket over Monumental Vally, som vi aldri hadde hørt om, men var helt utrolig! Enorme kopjer som stakk rett opp av et pannekake-landskap! Gjerne med en stor stein på toppen!

Vi kjørte inn i Utha og videre inn i Colorado. Overnattet i Durango som jeg husker fra Sølvpilen-bladene da jeg var liten:-)
Turen opp Colorado tilbake til Denver var også helt utrolig...

Vi kjørte over fjellpass på 12 000 fot altså på norsk; 3 600 meter! Og det vokste trær mye høyere enn her hjemme! Vi raste gjennom Aspen, Vail og Beaver Creek... To overnattinger i Denver så bar det med flyet hjemmover... Phu!! Litt av en tur!! Skulle nok hatt mer tid enkelte steder, men vi er begge litt rastløse av oss for å si det sånn... Men alt i alt en kjempe tur! 


onsdag 7. april 2010

Pink Glove Dance mot brystkreft...

Her er en link til Pink Glove Dance jenter! Ta dere en titt! Denne er skapt for å huske at brystkreft finnes og skal bekjempes!! Et gøyalt bidrag med en alvorsfyllt undertone...

http://www.youtube.com/watch?v=OEdVfyt-mLw