Da jeg var nedover hadde jeg noen timer å slå ihjel alene og bestemte meg for å gå en tur... Er ikke helt kjent i området, så fant ut at jeg fikk gå en tur der jeg hadde gått en gang for ti år siden... Så da gikk jeg da! Tok med meg "ny-kameraet" og langet ut. Så noen hester som jeg knipset og kostet videre....
Med ett var det en liten hund som sto et stykke foran meg... En liten, rufsete tass med den langhårede vinterpelsen hengende i laser under magen. Den stirret på meg med løftet hode, og en hale, som så ut som en støvkost, strittende i været.
Jeg ble litt usikker og bestemte meg for å be den gå hjem, så det gjorde jeg: "Gå hjem!" sa jeg mens jeg pekte ut mot en innkjørsel jeg regnet med at den kom fra.
Hunden tittet litt til på meg før den snudde seg og lusket inn mot veikanten og jeg gikk forbi. Et halvt minutt etter hørte jeg det tuslet bak meg, og dermed hadde jeg en tur-kamerat... "Rufsen" var med meg på tur og fulgte etter meg akkurat som han tilhørte meg.
Stakkars, han var så rufsete og sikkert full av lopper, at jeg fikk meg ikke til å klappe ham, men det virket ikke som han ville ha kos, bare litt selskap.
Rufsen var foran meg og bak meg, han ruslet ved siden av meg og etter en stund løp han av gårde og jeg så ham ikke på en stund før jeg passerte et ubebodd hus i skogen. Der satt Rufsen å ventet på meg, lykkelig over å se meg igjen! Han løp videre foran meg helt til jeg skulle snu, da ropte jeg på ham en gang før jeg snudde. Han kom fykende rett forbi meg og ble med tilbake også. Helt til halveis tilbake gjennom skogen. Da stoppet han og så etter meg. Jeg gikk videre og han ble igjen.
Hadde jeg bare kunnet gjøre noe for ham. Ønsket at jeg kunne et ord fransk, og kunne tilkalle dyrebeskyttelsen de sikkert må ha der også. Jeg så at det var et halsbånd et sted inne i all pelsen, og jeg håper noen forbarmer seg litt over ham... Trøster meg med at han så ikke underernært ut, men stakkar`n hadde fortjent et bedre liv.
Tok det opp med moren min, og hun fortalte at det er mange hunder i Frankrike som deler hans skjebne. Syns det er så leit at enkelte mennesker ikke har respekt for dyrene sine... Heldigvis er det ikke så ille her hjemme.
